Slide background

Slide background

Slide background

Slide background

Slide background

Slide background

Åreknuter

ÅreknuterDet er ingen grunn til å plages med skjemmende åreknuter. Gjennom enkle inngrep  kan vi fjerne åreknutene.Operasjonene etterlater kun små arr . De fleste klientene våre oppnår meget tilfredsstillende resultater, og er strålende fornøyde med behandlingen.

Åreknuter er altså en svært vanlig tilstand som rammer ca. 20 prosent av befolkningen. Kvinner rammes tre ganger så ofte som menn.

Det er i behandlingssammenheng viktig å skille mellom tre ulike tilstander som ofte blandes sammen. I dag finnes det svært mange aktører med liten faglig bakgrunn som tilbyr sklerosering eller laserbehandlinger. I den sammenheng er det spesielt viktig å forstå hva man egentlig behandler.

Enkelte klinikker tilbyr behandling med injeksjon av stoffer som får blodåren til å gå tett, eller prøver å brenne i stykker blodåren med laser. Disse aktørene reklamerer med fjerning av åreknuter av opptil 5 mm tykkelse med denne metoden. Ofte dreier dette seg om aktører som ikke har kompetanse til å fjerne årene kirurgisk. Resultatet vil generelt bli dårligere ved disse metodene desto større blodårene er. Rekonvalesenstiden blir også lang, da det tar lang tid før en tilstoppet eller brent tykkere åre forsvinner. Det vil også kunne oppstå langvarig/permanent brunaktig misfarging fordi avfallsstoffene som skal brytes ned blir liggende igjen i området (spesielt jernpigment). Enkelte har hatt åreknuter så lenge at denne misfargingen allerede har oppstått. Denne vil som regel ikke forsvinne av seg selv etter operasjon.

 

Varianter av åreknuter her:

Vanlige åreknuter

De tradisjonelle åreknutene er de store, slyngete venene rett under hudens overflate på bena. De utvikles i hovedsak langs benets hovedvener og/eller i sidegrenene til disse.
Den største (v. saphena magna) går fra lysken til ankelens innside, og den minste (v. saphena parva) går fra knehasen ned mot ankelens ytterside.

Årsaken til at det oppstår åreknuter, er ikke hundre prosent klarlagt, men en viktig fellesnevner er at venenes enveisklaffer har blitt ødelagt. Man kan få defekte klaffer i de overfladiske venene mellom de dype venene i leggen, eller det kan oppstå i de mer synlige overfladiske venenes såkalte perforanter. Enveisklaffene skal sikre at blodet renner én vei, nemlig mot hjertet. Dersom klaffene i venene har blitt ødelagt, vil blodet derfor renne baklengs i årene, og blir stående og stange. Forhold som øker trykket i venene, som for eksempel stående yrker og svangerskap, øker risikoen for å utvikle åreknuter.

Typiske symptomer på åreknuter er spreng, tyngde, trøtthet, kløe og hevelse. Plagene blir som oftest større utover dagen/ettermiddagen, og blir mildere av å legge bena opp. Bruk av kompresjonsstrømper vil som regel også lette plagene.

Tynne, overfladiske, utvidete vener

Mens vanlige åreknuter behandles ut ifra kosmetiske og funksjonelle plager, er behandlingen av de små overfladiske venene mer kosmetisk. Disse forekommer i flere størrelser og mønstre.

Små, overfladiske, slyngete vener som måler to til fire mm, kalles reticulære vener. Disse har som regel en blåaktig farge.

Måler de én til to mm, kalles de venolectasier. De er som regel mer purpur/fiolette i fargen og danner som oftest små, rotete mønstre/nettverk. I disse mønstrene ser man ofte at de utgår fra en litt tykkere vene.

De fineste måler under én mm i diameter og kalles telangiectasier eller spindelvevårer. De er som regel røde i fargen.

Det er vanlig at de tre nevnte typene kan gå over i hverandre innenfor samme område. Årsaksforholdene er annerledes enn ved vanlige åreknuter, selv om trykkforhold også kan ha en viss innvirkning ved dannelsen av disse. Tilstanden er langt vanligere hos kvinner enn hos menn. Normalt gir disse ikke opphav til symptomer som større åreknuter, og indikasjonen for å fjerne dem blir som regel rent kosmetisk.