En styrke ved ethvert demokrati er friheten til å mene hva man vil. Og kanskje også gjøre hva man vil så lenge det ikke berører andre.
Ikke alle er enige. En klok mann sa engang at han kunne være uenig i ting til sin siste dag, men han ville forsvare med sitt liv alles rett til å mene det.
Men Taliban kommer i alle forkledninger. Om det dreier seg om å ha lov til å barbere seg, tro hva man vil, hevde hva man vil og f.eks.ha rett til å tatovere seg som man vil blir underordnet. Det er uansett ens eget privatliv og egne prioriteringer.
Så som meningsytring er mailen (les under) jeg nettopp fikk helt grei. Faktafordreining er noe annet og fortjener en mer utfyllende kommentar.
Att. dr. Simensen.
Er det ingen grenser for hva dere skal tjene penger på? Å operere på unge kvinners normale kjønnsorganer er uetisk, det er også forbudt ved norsk lov, se str.l. paragraf 284 og 285, endret fra 1. okt. 2015.
Hilsen xxx xxx
Kommentar
Etter å ha operert ca. 1000 kvinner i alle aldre har jeg fått en viss følelse av hva som plager mange som ønsker operasjon. Det et er lett å bli usaklig og tro at dette dreier seg om design av 16-åringer. Felles for innspillene er som regel at de bygger på fastlåste ideer og mangel på kunnskap .
Jeg oppfatter mine jevnt over voksne pasienter som selvstendige og reflekterte individer som gjennomgående har mislikt og vært plaget i varierende grad over mange år.
Deres ønske om en kirurgisk «justering» er bygget på mange forhold. Selvfølelse er et sentralt begrep innen plastisk kirurgi. Det finnes ingen grunn til å rekonstruere et bryst etter kreft utover selvfølelsen. Å legge inn proteser i små bryst, løfte på slunkne hengende bryst, gjøre en nese penere, operere inn utstående ører eller reparere en stygg mave etter svangerskap eller slanking er fortsatt «bare» selvfølelse.
Å skjære av menn forhuden har man kranglet om i mange år, men her kommer man ingen vei. For dette må være greit selv om enhver diskusjon om nødvendigheten er svært haltende. Dette er ikke engang «å operere på unge menns normale kjønnsorganer» ,men tvert i mot på ikke meningsberettigete babyer.
Genital fiksasjon fra noen kan man kanskje kalle det: Alt det andre har vært akseptert fullt ut i svært mange år. Men kjønnslepper vil man visst gjerne ha inn i Norges lover.
I Helse-og omsorgsdepartementet overvåker man loven som mailavsenderen viser til. Umiddelbart gir lovteksten en hjemmel til å putte enhver gynekolog i fengsel. En gynekolog utfører nemlig kirurgi som fører til «varige forandringer» på en kvinnes underliv. Så åpenbart har loven en annen intensjon. Leser man litt nøyere vil man som underlag for loven finne omfattende omtale av omskjæring og kjønnslemlestelse av kvinner. Noe man rimeligvis ønsker å komme til livs med et lovverk.
Er så en selvstendig normal kvinnes ønske om reduksjon av de små kjønnslepper å sidestille med kjønnslemlestelse eller en omskjæring ? Svaret er vel åpenbart for de fleste , men avsenderen av mailen har et åpenbart forståelsesproblem av hva slik kirurgi dreier seg om. Loven ble forfattet i en innvandrertid da man oppdaget at denne problematikken kunne ramme unge kvinner man trodde kom inn i et tryggere norsk samfunn. Forfulgt av sine hjemlands tradisjoner fant man i Norge et behov for å kunne ramme denne primitive skikken i lovs form for å kunne stoppe den.
Noen år senere er det noen som finner ut at man plutselig har en lovformulering som de mener kan benyttes til å stoppe normale norske kvinners ønsker om selv å bestemme over sin kropp. Prinsipielt er det i så fall ingen grunn til ikke å utforme en lov som kan stoppe alle nevnte typer av plastisk kirurgi.
Noen er på svært ville veier.
Det er nærliggende å trekke parallellen mellom den barbariske skikken med å skjære av fol nesen etter utroskap og den kosmetiske korreksjon en kirurg kan gjøre på en nese.
Begge utfører «inngrep av varig natur» på nesen. Men heldigvis finnes det mennesker som er i stand til å skjønne forskjellen.
Halfdan V. Simensen